Hvor sikker er ICP-OES testen?

ICP-IOS analyser av tank vannet på den måten Triton og noen få andre nå tilbyr har vært en revolusjon innen hobbyen. Før dette var alternative og lignende vanntester mye mer kostbare, og i det hele tatt vanskeligere å finne. Selv om man med de vanlige hobbytestene fikk en grei formening om tilstanden, var det ofte usikkerhet hos mange akvarister. Det kunne være selve testen som var passert datostemplingen men som man ikke visste om allikevel viste feil, for en utgått test kan vise korrekt verdi. Det som er verre er at en test kan vise feil verdi lenge før den passerer datoen.
I tillegg til at det finnes hobbytestsett som er dårlig egnet til å vise nøyaktige verdier av visse stoffer, som f.eks iodine, strontium, kobber og Po4 (ikke hanna), er det mange sporstoffer som man ikke får målt med hobbytestene.
Da blir man usikker, særlig om man mistenker noe er skikkelig galt i karet.

Alternativene har da vært å støtte seg på erfaring, synsing og anekdoter fra akvarister, eller sin egen erfaring, prøve seg frammed forskjellige remedier og framgangsmåter, fortsatt like usikker. Hvis noe så skulle rette seg blir man styrket i troen på at ei flaske humbug virkelig hjelper eller at soldansen man gjorde får koraller til å strutte igjen.
Et annet tips kan være å bytte vann. Store mengder vann. Dette er bra for vannbytter tilfører visse sporstoffer man ikke visste var borte. Men den store verdien er at det utvanner og fjerner uønskede stoffer, og det retter opp igjen den naturlige element balansen i sjøvannet.
Det fikser kanskje saken der og da men man vet ennå ikke hva som var problemet, og hvis det så dukker opp igjen er man like langt.

Denne usikkerheten er blitt mye mindre ved ICP testingen.
Men er ICP helt sikker hele tiden og kan man stole på resultatene?
Hvordan kan man selv sjekke nøyaktigheten til ICP testen?

På nettet finner man en del informasjon og det er gjort sammenligninger mellom tilbydere som viser at de ikke er helt samstemte, men at det er indikasjoner på at testen er forbløffende nøyaktig på de aller fleste parametre. Visse sporstoffer er i så små mengder at det er rart at disse lar seg måle i det hele tatt, og dette må man ta hensyn til når man leser testene og også sammenligningene av disse.
Det er absolutt grenser for hvor langt ned man kan påvise sporstoffer.

Jeg bestilte ICP test fra Aquaforest (som da blir Marinlab sin test) og testet begge akvariene mine i mars 2018. Marinlab har til forskjell fra Triton en egen salinitetsmåling, og denne viste 38 promille på begge karene. Dette syntes jeg var veldig rart da jeg vanligvis har veldig god kontroll på saliniteten og jeg målte den til 36 ppt.
Etter et par mail til Marinlab var konklusjonen deres at dette var uforståelig siden utstyret var 100% kalibrert, dessuten indikerte den høye natrium (Na) verdien at saliniteten var høy og at målingen deres var etter all sannsynlighet korrekt. Men jeg kunne sende en ny test om jeg ikke var fornøyd og så skulle de ta salinitets målingen på ny igjen.

Jeg var ikke fornøyd verken med testen eller svaret jeg fikk.
Derfor sendte jeg 2 nye tester, en til Marinlab og en til Triton. Begge tatt fra samme beholder av sjøvann hentet fra 3 meters dyp her i Brønnøysund.


Grunnen til at jeg valgte akkurat dette sjøvannet er at saliniteten her er veldig godt dokumentert gjennom mange år. I tillegg har jeg tilgang på flere instrumenter utover de vanlige for å måle salinitet. Jeg er altså veldig sikker på saliniteten på dette vannet, og dermed også på mengden elementer i prøven siden sjøvann har nær identisk elementfordelig over hele kloden.

Sjøvannet jeg sender inn har en salinitet på 33,4 ppt, der natrium da blir 10268 ppm.
Triton måler Na til 10958 som må bli litt over 35,6 ppt selv om de ikke har egen måling på salt.
Marinlab måler Na til hele 11897 ! som skulle tilsi 38,7 ppt, men har i tillegg egen salt måling som drar det ned til 35 ppt.( Det samme som 1.0264 ) En umulighet å få til i naturlig sjøvann. Og det blir selvfølgelig ekstra galt når reell verdi skulle vært Na på 10268 som naturlig samsvarer med 33,4 ppt/psu.

Tabellen viser hva naturlig sjø inneholder ved 35 ppt, 35,6 ppt, 38,7 ppt og 33,4 ppt.
Videre hva testresultatene fra Marinlab og Triton viste av sjøvannet de testet som hadde en reell salinitet på 33,4 ppt.

Sammen lign. testresultat.

For det første er Marinlab og Triton ikke samstemte.
Det gjelder også større elementer som f.eks magnesium der målingene spriker med så mye som 1247 og 1331 ppm. Det reelle var 1221 ppm. Akkurat her var marinlab nærmest, men korrigerer man for salinitet enten oppgitt i prøven, eller beregnet utifra målt Na, så kommer Triton godt ut av det HVIS vannet jeg sendte hadde vært 35,6 ppt og ikke 33,4 ppt.

Hva gjør meg så sikker på at vannet ikke var 35,6 ppt?
Jo, fordi det har aldri noensinne har vært målt så salt vann på denne lokaliteten.
Jeg jobber med akvakultur på sjøen og har gjort det i 24 år.
Jeg har selv tatt målinger over flere år og med forskjellige målere. Dette er både sensorer koblet opp mot forsøk på sjø og håndholdte målere som f.eks Multi 3620 IDS med en TetraCon® 925 -P ledningsevne probe. Dette er utstyr som koster og holder meget høy kvalitet.
I tillegg brukes refraktometre som jevnlig og hyppig kalibreres mot standardløsninger.
Både Havforskningsinstituttet og vi som jobber på plassen bruker dyrt utstyr som vi sender ned på over 100 meter for å logge blant annet saliniteten gjennom hele vannsøylen.
Her et typisk eksempel fra et område like utenfor brønnøysund. Blå linje er salinitet i psu.

Det finnes mye dokumentasjon på saliniteten både langs hele kysten og ved helgeland

Generelt.
Kyststrømmen 1..Norskehavets dypvann er det tyngste, kaldt og salt (T=-1,2 o C, S=34,9 ). Hastighet på kyststrømmen 0,5 knop 2. Atlanterhavsvann Golfstrømmen er litt saltere, men betydelig varmere (T=7-8 o C, S=35,2 ), og derfor lettere. 3. Kystvann, er en blanding av brakkvann fra den baltiske strøm, ferskvann fra land, og noe atlanterhavsvann. Variabel temp og salinitet, men så lav salinitet at dette er lettest av de tre. (Fra Frislid &Semb-Johnsson 1971)
http://docplayer.me/14906963-Hvorfor-maling-av-salinitet-saltholdighet-i-sjo-nice-to-know-eller-wise-to-know-arild-kollevag-fishguard-as.html


Kart som viser store havstrømmer samt kyststrømmen (grønne piler)
«Nær kysten, både på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren, oppstår det mindre kyststrømmer med saltholdighet mellom 25 og 34…»
https://www.barentswatch.no/artikler/Havstrommer1/

Målinger gjort ved en lokalitet ved Brønnøysund (og nær stedet prøven ble hentet) ved en dybde fra overflate ned til 120 og 140 m. Fjord uten terskel. 28.juni 2012
«Måling av oksygen, temperatur og saltholdighet i vannsøylen ble utført vha. en CTD-sonde SD204 m»

Målt på 3 stasjoner:
1: Sjøvannets salinitet er 31 ‰ i overflatevannet. Ved sprangsjiktet på 10-15 m dybde stiger saliniteten til rundt 32 ‰. Videre nedover i vannsøylen ligger den jevnt rundt 32,5 ‰

2: Saliniteten er 30,7 ‰ ved overflaten, ved 10-15 meters dyp stiger den før den stabiliserer seg på 31,8 ‰. Den ligger stabil på dette nedover mot havbunnen

3: Saliniteten er i underkant av 31 ‰ i overflatevannet, ved 10-15 meters dybde stiger den til 31,8 ‰. Nedover i dypet er den stabil rundt 32 ‰.
http://uni.no/media/manual_upload/SAM_45-2012.pdf

Undersøkelse gjennom 1.5 år (2014-2015) av Havforskningsinstituttet midt mellom Vega og Brønnøysund (ytterst uti Tilremsfjordem, 3 km fra fastlandet.)
«Saltholdigheten varierte mellom 33,2 og 31,5 i overflatelaget, og stasjonen var i liten grad påvirket av ferskvann…»
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M542/M542.pdf

Havforskningsinstituttets tokt langs kysten juni 1982 viser en kartlegging av saltholdigheter på 20 m dyp. Der er det 33,5 ppt ganske langt ut fra kysten.
Målinger på 50 m dyp viser også at det er mellom 33,7 og 34 ppt her, og man skal fortsatt langt ut for å komme i nærheten av 35 ppt.
Ref.

Det er altså veldig usannsynlig at akvarievannet mitt var 38 promille salt.
Allikevel påstår Marinlab at de ikke har målt feil, og Triton hørte jeg aldri noe fra.
Hadde jeg sendt en test til begge av samme akvarievannet hadde jeg bare kunnet konstatere at de ikke målte det samme, og jeg hadde vært like langt.
Men her snakker vi om naturlig rent sjøvann der innhold elementer er styrt av saltholdigheten.
Til tross for denne noe arrogante holdningen og feilmålingeneer det egentlig ikke noen gode alternativer til ICP-OES testing. Om det er noe skikkelig galt så kan man finne grunnen ved å sende inn en slik prøve. Men å finjustere elementer utfra test resultatene er derimot kanskje ikke så nødvendig.


Det er også prøvd sendt inn samme vann fra samme prøve til samme analyseselskap, triton, med 6 ukers mellomrom.
Dette var prøven tatt 1. gang 27.04.2018 og som er med i Tabell 1. ovenfor.

Samme test 2 ganger.

Her er altså de 2 innsendte test resultatene fra Triton av akkurat det samme naturlige sjøvannet, fra samme beholderen og med kjent salinitet på 33,4 ppt.
Triton viser at de har en rimelig god presisjon, faktisk forbausende god, men de bommer på de reelle verdiene og da er det ikke særlig imponerende totalt sett. Natriumverdiene deres skulle tilsi en salinitet på 35,6 psu, noe som beviselig er godt utenfor reell verdi.
Det er nok ikke selve maskinen som er problemet men kalibreringen, og det viser bare at selv det beste, dyreste og mest avanserte måleinstrument kan måle feil om man ikke tar nok hensyn til dette.