Man made rock.
LS, levende stein, korallstein.
Et korallrev er bygd på kalkformasjoner, stein av kalk som levende organismer har laget. Korallene vokser videre og det indre av revet er skjelletter som en gang var levende korall. Kalkstrukturen er hovedsakelig aragonitt (korallskjellett) og kalsitt (skjell, kalkalger, m.fl.).
Man kan kjøpe «levende stein», dvs kalkstein, enten ekte (mer sjelden vare nå pga regler) eller man made rock som er laget av betong nær revene og ligget litt i sjøen der.
Ofte er kvaliteten på denne LS (levende stein) ganske dårlig. Mangel på god sand, kalkklumper og arbeidsteknikk gjør denne steinen til en massiv, tung betongklump uten den viktige porøsiteten som kjennetegner ekte korallrevsstein.
Det går an å lage god kvalitetsstein selv. Dette blir da tørr stein som ikke har noen organismer på seg men som etter en tid i karet får nettopp det hvis det allerede er annen LS der fra før. Kunsten er å få den porøs og samtidig sterk, få en interessant form på den og til sist klare få ned ph på nylaget stein effektivt slik at den kan settes inn i karet snarest mulig.
«Bali stein» er en type billig levende stein. Disse var veldig vanlige i handelen og er det kanskje enda. Her er en jeg hadde i noen år men som jeg delte opp for å sjekke. Her vises tydelig hvor kompakt steinen er og hva som kan finnes inni. Betong bestående av bergarter, vanlig sand, lecakuler, strå, planterester og fiskesene. Derfor er det høyst sannsynlig andre fremmedlegemer som ikke kan identifiseres. Hva om det lå kobberledning her er eller var brukt forurenset sand med giftstoffer?
Dette må være LS av verste sort. Ikke kjøp dette.
Sement er et naturprodukt og ufarlig å bruke. Kalkstein, og i tropene korallstein, blir brukt til å lage sement. Betongstein er godt utprøvd og fungerer veldig bra i saltvann og som fundament til koraller. Det eneste er at den har altfor høy ph som fersk nylaget betong og må «utvannes» eller «kures» slik at ph senkes fra rundt 12 til under 9 i hvert fall. Ideelt bør den ikke påvirke vannet i nevneverdig grad og dvs ha en ph på 8,2-8,4. Mer om dette senere. 
Her er en av de støpte formasjonene (ca 45 cm høy) som ikke bare er hul men også veldig porøs pga selve støpeteknikken. Her vises en stor formasjon rett etter utvanning/kuring og 3 år senere dekt av sps koraller.
Kalksand, kalkbiter, kalsitt, sement og vann.
Det tørre blandes først fordi det da lettere blir godt fordelt. Det er så mye tyngre å blande/røre når vannet tilsettes at det er greit å ha blandet mest mulig før det skjer. Vannet må tilsettes veldig kontrollert fordi hele massen skal være tørrest mulig slik at steinen blir porøs.
En kasse til å legge betongen oppi og forme steinen er best. Og med masse kalksand i bakhånd til å fylle på rundt og i mellom for å støtte formasjonen man gradvis bygger opp vil man kunne lage det meste. Alt står så en ukes tid før man forsiktig avdekker det man har laget.
Steinen fuktes/spyles og pakkes inn i litt plast for å holde på fuktigheten i noen dager til for å få ekstra styrke.
Deretter skal den vannes ut i en balje med vann. Med noen dagers mellomrom skiftes vannet ut. Dette er «kuringen» eller utvanningen av steinen som det vanligvis har blitt gjort hos alle som har prøvd seg på å lage stein. Etterhvert går ph ned på både steinen og vannet, fra ca 12 til nærmere 9. Dette kan ta veldig lang tid noen ganger, ja flere måneder, og noen har derfor eksperimentert med eddik for å få ned ph fortere. Dette er ingen god ide. Hvis man derimot klarer få fortgang i nøytraliseringen av sementen ved å la den reagere med co2 i lufta er det mye bedre har jeg funnet ut. Derfor er det lurt å ta steinen ut av vannbadet og la den ligge til lufting noen dager mellom vannskiftene.