Sand i akvariet.

Sand er en veldig naturlig del av akvaskapen i et korallrevskar. Ingenting er så flott som en seng av hvit finkornet kalksand for å ramme inn det korallrevet man bygger opp. Til tross for den åpenbare og store estetiske fordelen med sand er det mange som velger å kjøre «bare bottom» eller sandløst system. Den eneste grunnen til dette er at det er flere utfordringer knyttet til sandbunn. Det er lettere å bare kutte ut sanden og på den måten bare kvitte seg med hele problemområdet i stedet for å jobbe seg i gjennom utfordringene.
Men en ting må være helt klart: Selv om karet ser aldri så rent og pent ut vil et nydelig korallrev alltid imponere mest om det er omkranset av hvit sand.

Norsk sand, kan det brukes? Spørsmålet kommer alltid opp så det er like greit å få det nevnt først som sist. Ja, men du må vite hva du leter etter. Vanlig sandstrand av bergarter, selv om det skulle være en andel kalksand eller skjell iblandet, vil ikke være særlig ensartet hvit og porøs. Den vil inneholde silikat som veldig mange har sterke meninger om vil gjøre at alger blir problematisk. Dette er en kraftig overdrevet bekymring. De kiselalgene som kan komme er typisk bare god mat for snegler, silikat forsvinner med mindre at store mengder konstant kommer inn med kranvannet som etterfylling til karet hver dag. Svamp må ha silikat for å vokse og jeg har til og med tilsatt silikat av denne grunn. Selv med store mengder tilsatt silikat ble dette brukt opp daglig.

Noen strender langs kysten vår har kritthvite strender. Dette er sand laget av kalkalge-artene i lithothamnion slekta. Denne kalken har samme sammensetning som aragonitt men oppbygningsstruktur er litt forskjellig og den kalles derfor kalsitt.
Denne sanden er helt på høyden med aragonittsand og noen ganger faktisk hvitere enn det man får kjøpt. Men sanden må lokaliseres, hentes, siles og vaskes før bruk. For mange vil derfor det absolutt enkleste være å bare kjøpe aragonittsand og ferdig med det.

Hensyn å ta med sand.
Fin sand av sukkerkornstørrelse er klart noe å strebe etter fordi den ser uten tvil finest ut men den har veldig vanskelig med å ligge i ro og flytter seg i hauger noen plasser mens den forsvinner andre steder.
Korallrevet har et sterkt behov for vannstrøm og aller helst skal den være turbulent og skiftende, noe som er vanskelig ofte umulig, å få til i kombinasjon med finkornet sand. Det er mulig å legge grovere sand på visse plasser hvis pumpeplassering og strømningsmønster er stabil over lengre tid. Det å blande 2 kornstørrelser har generelt lite for seg. Ofte ønsker man den fineste sanda på toppen men det blir alltid det motsatte når sand i akvarier etterhvert finner sin plassering. De største kornene blir alltid liggende på toppen.

Tykkelsen på sandlaget bør være minst mulig. Max 2-4 cm er en grei regel, og legg den gjerne på i 2 eller flere omganger. Grunnen er at oksygenforholdene blir dårligere dess dypere ned i sand man kommer, og dess mindre O2 dess større sannsynlighet for hydrogensylfid (H2S) dannelse. Denne gassen er giftig og blir dannet når organisk matriale brytes ned i oksygenfattige marine omgivelser. Den vises ved at sanden blir svart eller blåsvart når man graver litt i den. Dette er dårlig nytt for trivselen til koraller og andre dyr og må tas hensyn til. Visse dyr reagerer mer enn andre og de fleste snegler kan brukes som kanarifugl her. Faller dem ofte ned og dør kan det være god grunn å starte lete etter H2S lommer i sand og under steiner.