Sjøvann.

Sjøvann er ofte ganske ukjent for folk når det kommer til akvariehold. Gullfisk har vært holdt i akvarier og kar i uminnelige tider, og ferskvann har vi i tappekranen.

Må tropisk saltvannsakvarie ha spesialsalt kjøpt på akvarieforetninger?

Nei, ikke hvis du har tilgang på sjøvann. Norge har en kjempelang kystlinje med ramsalt sjø. Selv om det er mange fjorder med et brakkvannslag så skal man ikke særlig mange meter ned før man kommer under dette laget. Hvis man bor langt fra kysten eller det er vanskelig å hente sjø, ja da velger man akvariesaltet.

Har havet ved tropiske korallrev en annen sammensetning og mer kalsium enn det vi har her?

Nei, det er en myte at sjøvannet er annerledes her. Ser man bort fra utvanningen som skjer i fjorder med store elveutløp er det ingenting som forandrer sjøvannet annet enn temperaturen.
Havet er stort og har samme innbyrdes elementfordeling over hele verden. Det vil si at så lenge man vet saliniteten så vet man også mengden kalsium, magnesium, svovel, brom, mangan og alt det andre sjøvann består av.

Saliniteten langs kysten er ofte rundt 32 promille (PSU) altså 1.024 i tetthet, men kan bli så høy som 34,5 promille (1.026), sjelden høyere enn dette.
De fleste kar holdes i området 1.022-1.027 og de fleste peiler seg inn på 1.025 som tilsvarer 33 PSU
(Om den virkelig er det er en helt annen sak)
Korallrev i indonesia ligger ofte på denne saltholdigheten. Andre kan ha høyere, og i Rødehavet kan den komme helt opp i 1.030 (40 PSU).

Om man har 1.026 i karet og bytter ut 20% med sjøvann på 1.022 har det lite å si for koraller eller fisk. Saltholdighet faller bare til 1.0252 (Det hender jo at tropiske stormer slipper store mengder ferskvann over sjø og livet der takler dette godt.) Et brått fall i salt takles bedre enn en brå oppgang. Det samme gjelder for andre invertebrater og fisk. Ved å etterfylle saltvann de neste dagene retter man opp verdien igjen.
Hvis fordampning er på 1% i døgnet vil etterfylling i 4 dager være nok.
Alternativet er å ha litt akvariesalt sjødunken før bytte.



Får man ikke med seg ulumskheter som alger, sykdommer , hvitprikk, pest og tungmetaller?

Sjansen er ekstremt liten for at man får med seg noe som påvirker karet negativt. Det er en mye større sannsynlighet at du forurenser vannet i karet ditt på andre måter i den daglig driften. Sjøen har et stort vannvolum og utskiftningen er enorm. Med mindre man henter i ei sterkt forurenset båthavn eller rett ved ei utslippsledning og samtidig får med masse bunnslam så er vannet alltid bedre enn det du allerede har i karet. Man trenger hverken synse eller gjette for i dag finnes rimelige og svært detaljerte tester som avdekker både hentevann og karvann med stor sikkerhet.

Er saltblandinger bedre enn naturlig sjøvann?

Nei det er ikke noe grunnlag for å hevde dette. Det er derimot gode grunner for å argumentere for det motsatte.
¤ Saltblandinger er nettopp det, en blanding av ingredienser. De forskjellige merkene har forskjellige blandinger. De er designet ut fra hva de mener er best eller selger best, og økonomi. Tester på forskjellige salt fra produsenter er gjort mange ganger i flere år og avdekker også at saltet ikke trenger stemme med innholdsfortegnelsen. Det finnes også eksempler på saltbøtter/sekker der innholdet har en kritisk høy eller lav verdi av et stoff. Det kan skyldes dårlig innblanding under produksjonen.

¤ Saltblandinger har ofte forhøyede verdier av visse forbruksstoffer som kalsium, magnesium og kh. Mange ser på dette som positivt og attraktivt fordi koraller forbruker dette og da sparer de tilsetningsstoffene sine og vannbyttet står fram som mer potent.
For det første bør man huske på hvor lite dette egentlig utgjør. Man bytter sjelden mer enn 10-20% og koraller har allerede et såpass stort daglig forbruk at det i praksis i hvert fall ikke har noen økonomisk betydning.
For det andre er det i dag vanligere å ha tilnærmet naturlige verdier i karet. Det er slutt på de tidene da alle verdier skulle maximeres. I mange systemer tar faktisk koraller (og annet) skade av dette.